Stakk nettopp nesa opp over dynekanten for å meddele at jeg er trøtt sliten og knekt. Etter en deilig solværsdag som innebar både jobbintevju, is i sola og å spasere barbeint hjem, har jeg fått nok for dette århundret. Av en eller annen merkelig grunn føles det ut som om jeg nettopp har kjempet meg halvdød inn inngangsdøra etter å ha vært med i tredje verdenskrig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar